beste østkant


Hvem er det som går og går, og aldri kommer seg ut av Karl Johans gate? Jo, det er den gjennomsnittlige Oslo-turisten.

Change the number below so it mathces the number of the omvei you are working on (to make sure the correct location is showed on the Google Map)

3

Hva: Grünerløkka

Hvor: Øst for Akerselva, Oslo

Hvorfor: Fordi Oslo er så mye mer enn Karl Johan og Aker Brygge

«Følgende saker foreligger til behandling i Oslo bystyres møte torsdag 31. januar 1963 kl. 18 i bystyresalen, Rådhuset: 1. Sanering av Grünerløkka.»

Annonse i VG, 25. januar 1963, 

Alle som kommer til Oslo sentrum for første gang, begynner i Karl Johans gate. De går opp mot Egertorget, ned mot Spikersuppa, de går opp mot Slottet, snur, og går ned mot Stortinget, de går opp igjen til Egertorget, ned mot Sentralstasjonen og innimellom trekker de inn i sidegatene, eller utover mot Aker Brygge, men så vender de tilbake til Norges paradegate.


OSLO FOR VIDEREKOMNE: Grünerløkka er stedet å gå - eller kjøre - til når du er lei av Aker Brygge og Karl Johans gate.


For Karl Johans gate er turistens beste venn. Snorrett, oversiktlig, severdig, trygg. 
Den er hovedstadens turistløype, og derfor smekkfull av mennesker som vil ha pengene dine, det er gatemusikanter, tiggere, lommetyver, ballongselgere, levende statuer, gjøglere, og blide, påtrengende ungdommer som selger strøm, Aftenposten eller Omega 3. Musikken dunker ut fra butikkene, og turistene fotfølger hverandre; de shopper på Lindex og Hennes & Mauritz, de spiser på Fridays eller Egon og de drikker utepils på The Scotsman eller Dasslokket.

Men når – eller hvis – du en dag får nok av panfløyter og trekkspill, kan du step up your game, og trekke østover i byen.

Femten minutters gange fra Karl Johans gate begynner Grünerløkka. Idet du krysser Akerselva, kan du se det, du kan lukte det, du kan føle det; her er en helt annen puls.

Grünerløkka er røff, autentisk og upolert. Et virvlende byliv med utesteder, bruktbutikker, antikvariater, grønnsakshandlere og frisører, der du kan få en herreklipp til 200 kroner. Det er parker, lave bygårder, og på alle husvegger er det tagginger og graffiti.

Og så er det menneskene. Dette er Norge av i dag. Det er hippier, hijab, og hipstere med bart og tatoveringer, det er solbrente alkoholikere og dresskledde meklere, det er høy og lav, og intet sted i landet er det så mange menn som triller barnevogn. De rusler rundt med en hånd på vogna, og en hånd rundt iPhonen, eventuelt et pappbeger fra Kaffebrenneriet.

Grünerløkka er oppkalt etter Friederich Grüner, en tyskættet myntmester som gjorde et usedvanlig heldig kupp da han kjøpte Nedre Foss gård ved Akerselva i 1692 for 4000 riksdaler. Noen glede av det  kk han knapt, da han falt død om to år seinere. Hans enke derimot og hans barn, barnebarn og oldebarn var ham evig takknemlig.

I to hundre år beitet det kuer, hester og sauer på løkka. Men mot slutten av 1800-tallet vokste hovedstaden i rekordfart, fabrikkene spratt opp langs Akerselva, og det kom innflyttere i hopetall. En massiv utbygging i privat regi begynte, og grådige gårdeiere bygget fort og billig på løkkene. Tomtene ble utnyttet maksimalt, og bygårdene ble fullstappet av ett- og toromsleiligheter.



                

Så begynte bygårdene å forfalle, og i 1936 kom det første saneringsvedtaket. Det ble heftige avisdebatter, og siden framtida i bydelen var usikker, tok ingen av beboerne ansvar, og gårdene forfalt ytterligere. I 1961 tok Oslo Byes Vel, en organisasjon med fokus på byutvikling og bykultur, initiativ til en arkitektkonkurranse. Resultatet ble «Grünerløkka ‒ fire saneringsforslag». De ville rive alle de trekkfulle og falleferdige bygårdene, og i stedet føre opp lyse, moderne boligblokker i stål og betong på opptil 36 etasjer.

For å løse utfordringene med den økende biltrafikken ble det planlagt et nettverk av motorveier etter modell av amerikanske byer. Grünerløkkas største park skulle bli et gigantisk veikryss som forbandt øst med vest. I flere tiår kranglet politikerne om Grünerløkkas skjebne, før det hele endte med den såkalte byfornyelsen på 80-tallet.

De gamle bygårdene ble pusset opp og oppgradert med vannklosett og moderne bad, og det var et dyrt, men smart trekk. I dag er leilighetene på Grünerløkka blant byens mest ettertraktede.

Det er mange spisesteder å velge mellom, fra små sjapper med streetfood til eksklusive restauranter. Du kan velge og vrake blant all verdens kjøkken, men et trygt valg er alltid det franske – som for eksempel Le Benjamin. Den intime bistroen ligger like ved Akerselva i Søndre gate, og serverer franske klassikere som snegler, løksuppe, entrecôte og fondue. Om det er fullt der, forsøk naboen Delicatessen, eller tråkle deg oppover gatene til parken Birkelunden. Pizza på Villa Paradiso er et populært valg for barnefamilier.

Og om du mot formodning ikke skulle finne noe som faller i smak, kan du jo alltids stikke hjem til Karl Johans gate.

GRØNT OG GRÜNT: Det er den tyskættede myntmesteren Friderich Grüner som har gitt Grünerløkka navn. Den kjennetegnes med sine lave bygårder og grønne lunger.