i sju knop

gjennom skogene


Neste gang du skal på harrytur til Strømstad, kan du svinge innom Tistedal og ta et elvecruise gjennom Indre Østfold.

Change the number below so it mathces the number of the omvei you are working on (to make sure the correct location is showed on the Google Map)

4

Hva: Haldenkanalen

Hvor: Tistedal, Østfold

Hvorfor: Nord-Europas største slusetrapp løfter deg opp, fram, og hjem igjen.

«Mens man nyter sin lunch lægger Turisten ut over Femsjøen og de mest fagre og vidunderlige perspektiver rulles op for det øie som vil se naturens praktfulde overdaadighet. Naar Femsjøen er passert, er man kommet til Brekke sluser, og man sluses op gjennem verdens høieste slusetrappe. Tænk paa det! Vi slaar endog Amerika, rekordernes land.»

Smaalenenes Social-Demokrat, 7. juni 1926 

Det er sommer, det er sol og det er torsdag. I styrehuset på den nymalte MS Brekke står Jens Myhren, ikledd hvit skjorte med gylne kapteindistinksjoner på skuldrene, og han er allerede lett svett, for det er kokende hett der inne. Han rekker fram hånda, og klyper hardt til med en hånd som har trukket trosser og spring et langt liv. 

Vanligvis står han til rors i taubåter med et par tusen slitesterke hestekrefter, men nå har han påtatt seg sommerjobb i Haldenvassdraget, og i motorrommet på MS Brekke putrer en svensk dieselmotor fra Södertälje, mer enn stor nok til dette bruket, lover Myhren.

Det spraker i walkietalkien, det er datteren Signe. Hun står på fordekket, og er matros og cateringansvarlig. Hun er også daglig leder i selskapet som drifter kanalbåten, og det er hun som har mønstret på far. Nå løser hun fortøyningene, propellen akselererer, sjøen fråder, skipshornet rauter, vi legger fra kai.

Og snart glir vi motstrøms i sju knop. Løvtrærne henger tungt over elva, det er skevak, andesnadder og fuglekvitter, det er som et norsk Mississippi, men vi er ikke i Sør-Statene, for der framme glitrer Femsjøen.

VANNKRAFT: Brekke sluse er Nord-Europas høyeste slusetrapp og løfter båtene 27 meter. Å komme opp de fire slusene tar 45 minutter. Ned går det kjappere.

Nå er det bare å roe ned, dette er zen, dette er mindfulness, for turen tar den tiden den tar.

Da Telemarkskanalen ble innviet med brask og bram i 1854, hadde Haldenkanalen allerede vært i drift i fem år. Den ble bygget for å  fløte tømmer fra de store innlandsskogene, men det gikk ikke mange årene før de første turistene kom. Tidligere gikk det flere dampbåter opp og ned kanalen, og den mest kjente av dem var DS Turisten. Før bilen ble allemannseie, var Haldenkanalen et populært reisemål for Oslo-borgere, og det forlokkende var at de kunne tilby «rundreise på dagen i korrespondanse med jernbane».

Reisen startet med tog fra Østbanen klokka 07.40, og gikk sørover til Tistedal. Fra stasjonen ruslet de ned til kaien der Turisten lå og ventet. Og så dampet de innover skogene.

Tuhuuut!

Som det ble reklamert med i avisene, og legg merke til forkortelsene for å holde annonseprisen lav: «Den enestående vakre reise gj. kanalsjøer og elver med gamle og nye sluser gir valuta for reisepengene. God rest. ombord med øl og vin».

Etter ti mil gjennom sjøer, elver, kanaler og sluser nådde turistene Skulerud i Akershus. Her fulgte de først tømmer-banen, den smalsporede Tertitten, til Sørumsand. Og deretter var det et nytt tog som bragte dem tilbake til Oslo, der passasjerene ankom kl. 22.00.

FESTNINGSBYEN: Fredriksten Festning er et sted alle bør reise til. Et imponerende festningsverk med fantastisk utsikt over Halden.

I 1952 kostet rundreisen 36 kroner for en voksen, og 15 kroner for barn. Det er tre sluser i Haldenkanalen: Ørje, Strømsfoss og Brekke. Sistnevnte er Nord-Europas høyeste slusetrapp, og det er der vi er nå. Den ruver foran baugen, den er som en bratt loftstrapp, den går rett opp.

Kaptein Myhren styrer inn i første kammer, og det er så vidt det er plass til MS Brekke. Maks lengde i slusene er 26 meter. MS Brekke er 25. Maks bredde er seks meter. MS Brekke er 5,75. Maks dybde er 1,80. MS Brekke er 1,60. Selv om båten ble bygget for å trafikkere elver i Tyskland, glir den inn som hånd i hanske.

Stålportene siger igjen bak oss, og møtes i et stille drønn. Så, foran oss ‒ kommer vannet. Ett tusen kubikk fosser inn i kammeret, kaptein Myhren styrer baugen inn mot styrbord hjørne, propellen akselererer, det stinker dieseleksos, vannet stiger i kammeret, og langsomt, centimeter for centimeter, trosser M/S Brekke tyngdekraften, og 110 tonn tysk stål løfter seg i kammeret av stein og betong.

Etter femten minutter er vi oppe av avgrunnen. Vi er løftet sju meter, vi er i fri luft, vi ser igjen skog, men det er ikke over. En ny port åpner seg, og kaptein Myhren kjører inn i neste kammer. Igjen er vi omgitt av stein og betong. Portene igjen. Vann fosser inn. Dieseleksos. Og slik gjentas prosedyren.

Mot – og med – alle naturlover stiger MS Brekke opp, opp, til den etter fire sluser og 45 minutter har hevet seg 27 meter, og kan gli inn i Stenselva.

Skjønt elv, herfra er det 30 kilometer att vann til Aremarksjøen, og neste sluse. Og slik kan man fortsette, innover, innover, til Skulerudsjøen i Akershus.

Sommeren 1926 inviterte Statsbanene journalister fra Oslo og Østfold med på kanaltur, i håp om at avisene ville skrive om «denne vidunderlig vakre tur som ligger like utenfor stuedøren for saavel Oslo som Østfoldbefolkningen». Den utsendte fra Smaalenenes Social-Demokrat leverte en fyldig og begeistret skildring, som han avsluttet med følgende ord:
«Nogen beskrivelse av de mange vakre naturscener man ser under denne tur,som bør tas av mange - vil jeg ikke forsøke å gi. Det maa sees ved et selvsyn, først da,og kun da, vil man faa det rette, intense og levende uttrykk som turen kan gi for den der har øie for det vakre og skjønne her i verden.»