Norsktoppen


Det var etter en rundtur i 1595 at biskop Jens Nilssøn kikket opp mot fjellet, og fastslo at det var ubestigelig. Hah! Ikke komme opp på Gaustatoppen? Det er jo bare å kjøpe billett.

Change the number below so it mathces the number of the omvei you are working on (to make sure the correct location is showed on the Google Map)

6

Hva: Gaustatoppen

Hvor: Rjukan, Telemark

Hvorfor: Ta banen til fjells, og se litt av et land fra oven.

«Der skal neppe findes høiere fjeld søndenfjelds. Og der kan ingen komme op, på det høieste del af det fjeld

Biskop Jens Nilssøn, 1595 

Som en gigantisk pyramide presser den 1883 meter høye Gaustatoppen seg opp av Norge, og fra toppen kan man se om ikke halve, så i hvert fall én sjettedel av kongeriket. På en god dag kan man se helt til Færder fyr. Det er langt, det.

Hvem som først satte sin fot på Gaustatoppen, vet ingen. Det kan ha vært en sprek jeger i jernalderen, eller en nysgjerrig bondesønn fra Tuddal på 1700-talet, men den første dokumenterte bestigningen var i 1810. Botanikeren Christen Smith fra Drammen og geologen Jens Esmark fra Jylland ble enige om å gjøre et felles fremstøt mot toppen, og avtalte å møtes ved foten av fjellet i begynnelsen av august.

De kom fra hver sin kant, Esmark gikk fra Skien, Smith fra Kongsberg. Den langt yngre Smith (han var 35 år, Esmark 53) hadde kortere vei, og var ellers rastløs, lettbeint og fjellvant. Etter å ha brast gjennom bjørkeskog, og surklet gjennom blaute myrer, kom han opp i høyfjellet med dvergbjørk, vier og lyng. Skulle han vente på Esmark? Nei. Han gikk videre. Det var stadig mindre av interesse for den utålmodige botanikeren, og mot slutten var det bare stein. En endeløs oppoverbakke i ei ulendt røys av runde, glatte, skarpe, ruglete og løse steiner.

HØYT HEVET: Den karakteristiske Gaustatoppen skyter seg opp 1883 meter opp av Moder Norge. Idéen om å bygge en bane inne i fjellet begynte som en aprilspøk.

Søndag 5. august 1801 balanserte Christen Smith bort den smale eggen mot toppunktet, og derfra fikk han se en fabelaktig utsikt, men ikke snurten av Jens Esmark. Han gikk ned igjen.

Først ut på tirsdagen kom Esmark pesende opp. Så da skulle vel egentlig Christen Smith være førstemann på Gaustatoppen? Nja, herom hersker det ørlite tvil. For gikk han egentlig helt opp? Han skrev aldri noe om det, og derfor mener mange at det var Jens Esmark som sto for førstebestigningen. Uansett – begges navn er meislet inn i varden på toppen.

I dag er det t-merket sti hele veien til topps, og turen tar cirka tre timer. Men det enkleste er jo å ta Gaustabanen.

Man parkerer, man betaler, og så ledes man inn i den rå og kjølige tunnelen, temperaturen holder 6 °C året rundt. Der venter en liten blå trikk, ta plass, lukk dørene og så skramler man innover skinnegangen. Etter fire minutter i den svakt opplyste tunnelen, er man kommet 850 meter inn i fjellet. Der venter en kabelbane, som drar deg til topps på åtte minutter. Og så er det å rusle rolig ut på Norges tak.

Idéen om å bygge heis inne i fjellet ble muligens unnfanget etter en aprilspøk i Rjukan Dagblad i 1939. Da kunne avisa fortelle at en viss geologiprofessor A.W. Brøgger nylig hadde oppdaget at Gaustatoppen var en utdødd vulkan. På toppen av fjellet hadde han funnet en åpning som førte ned i et seks kilometer dypt, loddrett krater, ja nærmest en sjakt. Professoren hadde underhånden vært i kontakt med ordføreren i Rjukan, og lansert ideen om å sprenge en tunnel inn til sjakten, for deretter å bygge «en elevator like til toppen».

GAUSTABANEN: Det skulle bli en turistattraksjon, men ble en forsvarshemmelighet. Men nå - endelig kan vanlige folk ta banen opp gjennom fjellet.
JUBILEUMSVARDEN: 74 kommuner har bidratt med stein til varden som ble bygget i forbindelse med 200-årsjubileumet for førstegangsbestigningen av Gaustatoppen.

Hvorvidt folket på Rjukan gikk på spøken, vites ikke. Men fjorten år seinere, i juni 1953, kunne samme avis melde:

«Plan om tunnelbane til Gaustatoppen.»

Denne gang var det ingen aprilspøk. Planen var å sprenge en horisontal tunnel inn i fjellet, og derfra en skråsjakt på 1030 meter mot toppen. Inne i sjakten skulle en såkalt funicular, en skinnegående kabelbane inspirert av Fløibanen i Bergen, trekke passasjerene til topps.

Det er en utbredt myte at tunnelbanen begynte som et topphemmelig forsvarsanlegg for NATO, men det er bare delvis sant. Det var mange som hadde interesse av å bestige Gaustatoppen uavhengig av vær og vind, og årsaken var beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet. Fjellet var en naturens gave for telekommunikasjon.

STEINRØYS: Hvem som først besteg Gaustatoppen vet ingen. To menn nådde toppen i august 1801 - med noen dagers mellomrom.

For Norsk Rikskringkasting var toppen som skapt for radiosendere, og det kommende fjernsynet. Meteorologisk Institutt ville ha en målestasjon på toppen, også Telegrafverket, Luftfartsdirektoratet og Forsvaret var interessert. Men den viktigste pådriveren i oppstarten var turistnæringen. En bane inne i fjellet ville bli en turistmagnet uten sidestykke.

I 1953 startet tunnelarbeidet, avisene rapporterte jevnlig om arbeidets fremdrift, og i juli 1957 kunne Rjukan Dagblad fortelle at det var gjennombrudd. Tunnelarbeiderne tok velfortjent sommerferie.

Men så begynte problemene. De to-tre hundre øverste meterne av fjellet var frosset, såkalt permafrost, og da varm sommerluft strømmet opp gjennom tunnelen, tinte innsiden av fjellet. I løpet av sommeren løsnet store blokker, og raste ned sjakta. Å stanse hele prosjektet ble vurdert, men så kom NATO på banen.

Det var kald krig, og det å ha en lyttestasjon på Gaustatoppen ble ansett som strategisk viktig. Og slik ble det til at NATO tok mer og mer over. Sju Sikorsky-helikoptre stasjonert i Tyskland ble rekvirert, og sement, sand, armeringsjern og vann ble fraktet til topps. Sikringsvegger ble støpt, og siden senket ned og boltet fast i tunnelveggene. 

I september 1959 ble 25 journalister invitert til å inspisere Gaustabanen, og VGs utsendte kunne begeistret melde fra toppen:

1) Det var vannklosett til fritt bruk for alle.
2) En halv øl kan kjøpes på stedet.


EKSKLUSIV OVERNATTING: Representasjonsboligen til industrigründeren Sam Eyde i Rjukan er bygget om til hotell. Her har både kong Harald og dronning Sonja overnattet.
OVER SKYENE: Utsikten fra Gaustatoppen er formidabel når været tillater det. Sjekk yr.no før du setter deg i bilen.

Men det var et skjærende skår i gleden. Banen var ikke lenger egnet for turister:

«Det viser seg imidlertid at de offentlige krav som stilles for personbefordring i slike tilfelle, er så sterke at det for Forsvaret ikke ville lønne seg å prøve å tjene inn noen penger på å drive o entlig personbefordring. Så hvorvidt turistene kommer til å få noen glede av kabelbanen, er ennå uvisst.»

Det var nok et vikarierende motiv, for den egentlige årsaken var at NATO ikke ville ha utenlandske turister snusende rundt i fjellanlegget. Og dermed ble Gaustabanen lukket for allmuen, og bare sikkerhetsklarerte personer slapp inn.

Slik var det i 40 år. Men i 1995 forlot den siste offiseren Gaustatoppen. Og i 2010, etter lange forhandlinger og fire års prøvedrift, ble banen åpnet for oss alle. Ta plass, lukk dørene.

BLÅTRIKK: En trikk frakter passasjerene 850 meter inn i fjellet. Deretter bytter man fartøy, og trekkes til topps.