På Kanten


Noen ganger skal man ta seg tid til å svinge av hovedveien. Ja, for eksempel når det står Ravnejuv på skiltet.

Change the number below so it mathces the number of the omvei you are working on (to make sure the correct location is showed on the Google Map)

7

Hva: Ravnejuv

Hvor: Vinje, Telemark

Hvorfor: Stå på kanten, kjenn på frykten.

«Og snart stod jeg på en fjeldskrent og så ned i en stor afgrund, det over 300 meter høie Ravnedjuv. At stå her uden at have noget at holde sig i, det kunde jeg ikke tåle, da jeg vilde svimle; men det er ligesom naturen har villet råde bod herpå, idet her er nogle afsatser i fjeldet, hvor man tryggelig kan lægge sig ned og se ned i dybet.»

Trond Sjursen Haukenæs, 1892 


Etter å ha ristet femten-tjue minutter på en kupert og kroket grusvei, kan du endelig svinge inn på parkeringsplassen. I bakspeilet ser du støvet legge seg. Motoren slås av, radioen stilner. Dørene smelles igjen.

Så stille det er. Skogen suser, fuglene kvitrer, insektene summer, en bekk klukker. Du rusler innover den steinete stien. Plutselig foran deg, et mannshøyt, skrikende skilt med advarsel på nynorsk, tysk og engelsk:

WARNING
100 meter to cliff edge
Hight ca. 350 meter

Du går videre, litt mer urolig nå, og foran deg, en lysning i skogen. Du hører et svakt elvesus. Straks etter åpner landskapet seg i et panorama, og du kan se flere kilometer med grønn skog, blå himmel og gråblå fjell. Foran deg bretter berget seg opp som en mur, du går nærmere, synker ned på kne, tar tak i fjellet, lener deg forover, utover, og kikker over kanten.

GULLALDER: En søyle er satt opp for å fortelle om den gangen Ravnejuv trakk til seg turister fra hele Europa. 

Vind i ansiktet, elvesuset skrus opp, og straks skytes signaler gjennom nervebanene, det er en eksplosiv kjedereaksjon, og etter et tiendels sekund når signalene fryktsenteret i hjernen: Fare!

Alarmen uler, rødt lys blinker. Stresshormoner pumpes ut i blodet, pulsen stiger, fordi du vet at dersom du lener deg litt lenger ut nå, eller om du skulle få et illebefinnende, eller en overilt innskytelse, eller om noen skulle gi deg en dytt, eller om berget du klamrer deg til plutselig skulle rase ut, ja, da er alt over.

I andre halvdel av 1800-tallet kom turister fra hele Europa til Norge for å oppleve brutal og urørt natur, og en populær og bekvem reiserute til det indre av Norge var Telemarkskanalen. I europeiske reisehåndbøker ble kanalen omtalt som «verdens åttende underverk». Kanalbåtene fraktet passasjerer fra Skien og opp til Dalen, og derfra bar det videre med hest eller til fots til Ravnejuv.

Mange ble også lokket av et underlig naturfenomen. Luftstrømmer skaper en kraftig oppdrift i juvet, og en populær geskjeft for turister var å kaste pengesedler utfor skrenten. Sedlene gikk rett til værs, før luftstrømmene førte dem tilbake til eieren. Ble det sagt. Trafikken ble etter hvert så stor at noen fant det tjenlig å bygge et hotell ved Ravnejuv, slik at turistene kunne overnatte, for å dra tilbake neste dag.

Sommeren 1878 ble det gjort kjent at kronprins Gustav av Sverige og prins Napoleon Bonaparte av Frankrike ville besøke Ravnejuv. Driftige bygdefolk skjønte verdien av et slikt fornemt besøk, og fikk i full fart spikret opp en paviljong på kanten.



PENGER TILBAKE: Kaster du pengeseddel i Ravnejuv kommer den tillbake, sies det.

Der skulle de to gjestene bevertes. En talefør klokker ble bedt om å hilse dem velkommen, dansere og spillemenn ble tilkalt for å underholde. Besøket ble en nedtur, i hvert fall ifølge den smått sarkastiske journalisten Arne Garborg, som skrev om besøket i avisen Fedraheimen:

«Der hadde styrmt til ein uhorveleg Folkehop, som vilde sjaa desse Kararne. Det var nok ikkje so rart aa sjaa etter Segni. Prinsarne saag ut nettupp som andre Folk baade til Kropp og Klæde. Ikkje var det stor Stasen, dei fekk Tak til aa gjera av dei helder. Ein Klokkar hadde lagat seg til med ei Talaaatdei; men han fekk ikkje Lov til aa føra‘a fram. Tvo Spilemenner, som hadde ætlat seg til aa spila fyr dei, vart det au negtat. “Lenge live Norigs og Sverikes Kronprins! Hurra!” var det einaste, Folk fekk segja dei.»

Etter som nye veier ble bygget, havnet Ravnejuv utenfor allfarvei. Hotellet ble flyttet, paviljongen raste sammen. Og juvet ble mer eller mindre glemt. Men det er vel verdt å ta turen ned, det gir et minne for livet. Som folkeminnesamleren Trond Sjursen Haukenæs observerte da han besøkte Ravnejuv i 1892:

«En reisende fra Kristiania der samtidig besøgte Ravnedjuv, udbrød begeistret: O, du vort herlige fædreland; Norge, hvor smukt og storartet du er. Vi kan være stolte af, at vi er dine sønner!»

GRANN OG FURU: Dette er en oppsummering av det indre Telemark - skog, fjell, vann, bjørk, gran og furu.