Fossenes Dal


Kjører man over Haukelifjell fra øst mot vest, kommer man før eller siden til et veiskille, der man enten kan ta vegen ut mot Haugesund og havet, eller så kan man ta skarpt til høyre. Og styrte lukt ned i Oddadalen.

Change the number below so it mathces the number of the omvei you are working on (to make sure the correct location is showed on the Google Map)

10

Hva: Oddadalen

Hvor: Odda, Hordaland

Hvorfor: Se flest mulig fosser på kortest mulig tid

Kjører man over Haukelifjell fra øst mot vest, kommer man før eller siden til et veiskille, der man enten kan ta vegen ut mot Haugesund og havet, eller så kan man ta skarpt til høyre. Og styrte lukt ned i Oddadalen.


TVILLINGFOSS: Låtefoss er juvelen i Fossenes dal, og den skuffer sjelden når det gjelder vannføring.

Å, hvilken dal dette er. Et brutalt øksehugg i Moder Norge. På den ene høyden strekker den evighvite Folgefonna seg, på den andre Hardangervidda, Europas største høyfjellsplatå.

Og der imellom skjærer Oddadalen seg gjennom. Den øverste delen er nærmest som ei kløft å regne, der ei blågrønn elv fosser i bunnen. Lenger nede vider dalen seg ut, og her har sannelig noen klart å anlegge en slags vei. Sprengt inn i fjellet snirkler den seg smal og svingete langsmed elva, og her og der henger massive fjellpartier over veibanen.

Riksvei 13 er det offisielle navnet, og dette utdaterte stykket av veiingeniørkunst er faktisk en av stamveiene mellom Oslo og Bergen. Den er også en beryktet bobilfelle.

I sommersesongen manøvrerer bobilsjåfører seg nervøst nedover – eller oppover – i sine overdimensjonerte kjøretøyer, og når de møtes på de smaleste partiene, og det gjør de, korker det seg til. Det eksistensielle spørsmålet reiser seg:

Hvem skal rygge?

FOSS PÅ FOSS: Til sammen fem fosser stuper ned i Oddadalen. Til venstre Strandsfossen, til høyre Tjørnadalsfossen. Og i enden av vannet, Odda, hovedstaden i Hardanger.

Så hvorfor utsetter bobilsjåførene seg for denne prøvelsen? Jo, for det første er Oddadalen en av portene til Hardanger. Og for det andre er dette fossenes dal. I løpet av knappe åtte kilometer stuper til sammen fem fosser ned dalsidene. Intet dalføre i Norge er velsignet med så mange fossefall.

Alle fossene er ikke like lette å få øye på fra riksveien, men selve kronjuvelen blant dem er det umulig å overse. Låtefossen kaster en kaskade av brusende vann over veibanen. Fallet er ikke all verden, bare 165 meter, og med det rekker den ikke engang opp blant Norges ti største fosser. Det unike med Låtefossen er beliggenheten – og at det er en tvillingfoss. Ut fra Låtevatnet har to elver gravd hver sine løp, før de igjen forenes i et brusende inferno ved riksveien. Låtefossen har tiltrukket seg turister siden midten av 1800-tallet.

En av dem var keiser Wilhelm II.

I 1888 ble den 29 år gamle Fredrik Vilhelm Victor Albert av Preussen kronet til keiser av Tyskland, og året etter kroningsseremonien i Berlin dro han på sin første norgesferie. Dette var for øvrig samme år som Armand Peugeot stilte ut sin første bil på Verdensutstillingen i Paris – en dampdrevet trehjuling.

Reisene til Norge skulle bli en årlig tradisjon, og hver sommer dampet keiser Wilhelm II mot nord i sin yacht Hohenzollern II, eskortert av opp mot 25 krigsskip. Et av de faste stedene armadaen ankret opp ved, var Odda i Hardanger. Om bord i den luksuriøse yachten på 120 meter var keiserens vennekrets, de såkalte badegjestene.

I 1897 var den 26 år gamle tyske løytnanten Gustav von Hahnke blant mannskapet. Hva som eksakt skjedde om bord i Hohenzollern disse sommerdagene i juli 1897, er det ingen som vet. Men historiene er mange, og en av dem går som dette:

Lørdag 10. juli skal Gustav von Hahnke ha moret seg med å sykle på dekket om bord i Hohenzollern, til stor irritasjon for keiseren, som forsøkte å arbeide.

Keiseren irettesatte den muntre løytnanten, det ene ordet tok det andre, og det endte med at keiseren sa noe ufordelaktig om løytnantens mor. Von Hahnke mistet besinnelsen, og lappet til keiseren slik at han fikk en blåveis. Dette var bokstavelig talt en majestetsfornærmelse, og Hahnke ble sperret inne i en lugar med en pistol. Den skulle han bruke mot seg selv. Det skjedde ikke.

KJÆRT BARN: Heter denne fossen på Hildal i Oddalen Vedfoss, Vidfoss eller Vefoss? Herom strides de lokale. Vi holder en knapp på Vefoss.

Dagen derpå, søndag 11. juli, syklet løytnanten oppover Oddadalen. Noen hundre meter nedenfor Låtefossen skjedde ulykken. Løytnanten havnet i elva.

Sladderen gikk. Var det en ulykke? Var det selvmord?

De neste dagene ble det soknet etter løytnanten, uten at han ble funnet, og Hohenzollern forlot Hardanger. Høsten samme år fant to bønder levningene av Gustav von Hahnke. Liket ble fraktet til Bergen, der det ble hentet av et militært skip.

Året etter vendte keiser Wilhelm II tilbake med Hohenzollern, og om bord var en minneplate i bronse. Med pomp, prakt og korpsmusikk ble minneplaten avduket, på stedet der Gustav von Hahnke hadde forulykket. Boltet fast i det norske fjellet som evig minne om den tyske løytnanten på sykkel.

KEISERLIG DRAMA: Minneplaten over den tyske løytnaten Gustav von Hahnke som muligens fiket til keiser Wilhelm II, og syklet på elva.

I 2001 ble minneplaten flyttet fra sitt opprinnelige sted, fikk en mer sentral plassering ved parkeringsplassen ved Låtefossen:

«Til minne om Gustav von Hahnke, keiserlig løytnant ombord i S.M.Y. Hohenzollern som 11. juli 1897, i en alder av 26 år, etter et fall i Grønsdalselva på dette stedet, fant døden.»

Til sammen fem fosser er det i Oddadalen, og vi tar dem fra sør mot nord: Espelandsfossen, Låtefossen, Vefoss, Tjørnadalsfossen, Strandsfossen.

Mer om keiser Wilhelm.