En varslet

katastrofe


Ytterst i havgapet ligger fuglefjellet Runde, og vil du oppleve det, må du sette deg i bilen. Nå.

Change the number below so it mathces the number of the omvei you are working on (to make sure the correct location is showed on the Google Map)

13

Hva: Runde

Hvor: Herøy, Møre og Romsdal

Hvorfor: Se et fuglefjell før det er for seint.

«En motorbåt-tur fra Runde ut til vestsiden av øen anbefales på det sterkeste. Er det rolig vær og liten dønning, blir det en meget interessant tur. Vestsiden reiser sig 300 meter steilt op fra havet. Der er flere huler som man i godvær lett kan komme inn i. En mengde sjøfugl ruger på hyller og avsatser i fjellsiden og inne i hulene. Runde er Norges sydligste fuglefjell.»

Sunnmøre: Reisehåndbok, 1930 


– Nei, kva eg tenkje? Det er vanvittig vemodig.
Enhver god bok må ha et dystert kapittel, og i denne boka er det dette kapittelet.

Vi er på Runde, og den 76 år gamle ornitologen Alv Ottar Folkestad står ved det som kalles Lundeura. Vinden rusker i det gråsprengte skjegget. På føttene har han et par utslitte fjellsko, på hodet en lyseblå strikkelue, og over skulderen en grønn Swarovski-kikkert, festet til et monster av et stativ. Nå setter han stativet ned på bakken, helt der ute på avsatsen. Noen hundre meter under oss knuser havet mot land.

Alv Ottar var 15 år første gang han kom til Runde, og det var en overveldende opplevelse av lukt, hørsel og syn. En konfettistorm av fuglevinger flakset foran de bratte fjellsidene, som var kalket kritthvite av fugleskitt. Lomvier satt tett i tett på steinhyllene, små lundefugler svermet som bier, og øverst i fjellet seilte alkene inn og ut av reirene. Og over dem igjen havhester. Det luktet stramt av fisk og guano, og lyden? Det var en øredøvende kakofoni av hysteriske skrik fra hundre tusen krykkjer.

Seksti år seinere er det stille i fuglefjellet.

– Når jeg husker hvor reint og kvitt det var, hvor mye liv og lyd det var, og ...

Han stanser, leiter etter ord.

– Nei, i dag er det en helt annen verden.

Bare borte i havsulekolonien er det fremdeles fest.

Ytterst på Sunnmøre ligger Runde, og på nordsiden av øya, grenda Goksøyr. Noen hus, tre-fire gårdsbruk, noen drivhus, en campingplass, og så er det vind og drønnet av havet som bryter ustanselig mot en svart og grovsteinet strandlinje. Ovenfor grenda strekker grønnkledde heier seg oppover.

Det er nesten som å være på Irland, Shetland eller Færøyene, og Runde er jo ei atlantisk øy. Rett gjennom alt det grønne går en grå og bråbratt asfaltert gangvei, og opp og ned på denne trasker fargerike allværsjakker. De snakker tysk, engelsk, fransk, nederlandsk, trøndersk. De skal opp dit Runde stuper bratt i havet. De skal se på fuglefjellet.

TRUET: På 70-tallet hekket 100.000 par lundefugl på Runde. Nå er bestanden halvert.
OPPTUR: Havsulene er de eneste fuglene på Runde som øker i antall. Hver sommer maler de fjellveggen kalkhvitt med fugleskitt.

Det er minst to ting som må til for å få et fuglefjell. Det ene er at det skal være bratt og utilgjengelig. Det andre er at fuglene må ha rik tilgang på mat. Og vest av Runde har havstrømmene skapt et kok av næringsrike vannmasser, det er en biologisk fabrikk som produserer planteplankton og dyreplankton, som gir næring til brisling, tobis og sild, og som igjen er fuglemat.

Det er næringskjeden.

Sjøfugler er noe helt for seg selv. Mens småfugler jager hektisk gjennom sine korte liv med et evig kjør av reirbygging, egg, ruging og unger, har sjøfuglene perspektiv på livet. For de blir gamle, disse sjøfuglene. 

Lundefuglen kan bli 40 år, og den ekstreme havhesten, tålmodig og seiglivet, kan bli opp mot 80-90 år. Store deler av livet tilbringer sjøfuglene på åpent hav, svømmende eller på vingene. Men når vinter går mot vår, søker de alltid mot land. De skal hekke.

– Sjøfugler er optimalhekkere, sier Alv Ottar Folkestad.

Han er utdannet biolog ved universitetet i Trondheim, og har tilbragt mange år av sitt liv på Runde. Han har klatret i urer og ringmerket lundefugl, stormsvaler og krykkje, han har telt og observert.

– Optimalhekkere?

– Ja, eller overskuddshekkere, kan man kanskje heller si. Det skal ikke koste dem noe særlig energi å skaffe maten. Når det er overskudd av mat, hekker de. Er det lite med mat, kan de hoppe over et år. Eller flere år.

De siste 40 årene har det vært en dramatisk nedgang i sjøfuglbestanden, og det er en dyster statistikk Alv Ottar Folkestad kommer med. På 70-tallet hekket 100.000 par lundefugl på Runde.

– Nå er det mellom 30.000 og 50.000 par igjen. Det er en halvering, men fremdeles den mest tallrike arten her ute, sier han.

På 70-tallet hekket det 10.000 par med lomvi.

– I år er det neppe 1000 par igjen, sier han.

Det var 3000 - 4000 par med alker.

– Nå? Kanskje noen få hundre par.

Det var opp mot 120.000 par med krykkjer.

– I år er det i beste fall mellom tre og fire hundre par. Og havhesten, som det var flere tusen av, er helt borte, sier Alv Ottar Folkestad.

– En ting er det rent følelsesmessige for folk som bor her, og som er vant til at det er liv i fjellene. Men det som burde skremme vannet av både den ene og andre, er at sjøfuglen er en ypperlig indikator på tilstanden i havet. Og når havet produserer så lite mat at sjøfuglene får problemer, ja, da er det noe alvorlig galt med hele systemet. Havforskere har målt seg fram til at det på noen tiår har vært en reduksjon i planktonproduksjonen på 80 prosent i våre farvann.

Hva som er årsaken? Det kan skyldes overbeskatning av ulike fiskearter, som fører til ubalanse i næringskjeden, men det er ikke så farlig, mener Folkestad.

– Fisket kan vi regulere, og det blir gjort. Det som er en større og langt alvorligere faktor, er alt vi har tømt, og fremdeles tømmer, i havet av kjemikalier og plast. Tau og garn, plastposer og plast asker brytes ned til mikroplast, som er så smått at vi nesten ikke kan se det. Dette er en utvikling som ruller og går, og per i dag besitter vi ikke teknologi til å gjøre noe med det. Hvor det ender, vet vi ikke helt. Det som er mest frustrerende, er at vi ikke kan annet enn å være tilskuere til at det skjer.

Ett lyspunkt er det på Runde; havsula. Mens andre arter har stupt i antall, blir det stadig flere havsuler. Den lever av større fisk som makrell og sild, som har økt de siste tiårene, og har dermed dratt nytte av utviklingen i havet. Og som en konsekvens av det har også storjoen vokst i antall. Den mørke måkeliknende fuglen er en kleptoparasitt, en som lever av å stjele mat fra sulene.

VEMODIG: Alv Ottar Folkestad var 15 år første gang han kom til Runde, og det var et syn han aldri glemmer. En mannsalder seinere er det stille i fuglefjellet.

I fugleberget der havsulene holder til, er det et voldsomt liv, og i kikkerten til Alv Ottar Folkestad ser vi at kolonien er farget grønn, blå og oransje. Det er plast fra garn og fiskebruk.

– De bruker det til å bygge reir. Min spådom er at Runde om noen år vil være en ren havsulekoloni.

Men så kan vi stille spørsmålet: Kan det være naturlige variasjoner? Krykkja kom ikke til Runde før tidlig på 1800-tallet,og nådde et høydepunkt på 70-tallet. Havsula som dominerer nå, ble først registrert på Runde i 1946.

– Ja, det er der vi fugleforskere møter oss selv i døra. På 70-tallet opplevde vi et fuglefjell på topp, og vi ønsker oss selvsagt tilbake dit. Om vi noen gang vil oppleve det, vet vi ikke. Det er for mange indikasjoner på at det nå er noe langt mer alvorlig på gang.


FUGLEALARM: På nordsiden av Runde ligger grenda Goksøyr som har levd godt av fugleturisme. Fremdeles er det mange som kommer, men det er ikke som det en gang var. 

Det er tidlig kveld, sola blekner og siger ned mot horisonten, og brått blir det folksomt opp den bratte gangstien. Det er menn som går der, en og annen kone, men i hovedsak menn i kamuflasjedrakter med tunge kamerasekker og objektiver store som avløpsrør.

De peser seg opp, setter seg svette på kanten av Lundeura, og retter kameralinsene mot sjøen. Og så kommer de.

Hele dagen har lundefuglene fisket i storhavet, og nå vender titusener hjem med nebbet fullt av fisk. Som prosjektiler kommer de inn mot skrenten av gress og stein, de tar en sving for å sjekke at ingen fare truer, før de skyter inn i hulene der sultne unger skriker etter mat.

Det tar noen få sekunder. Det knatrer i kameraene. Enn så lenge.

SKRÅL: Havsuler har et vingespenn på opp mot 180 centimeter, og er et imponerende syn der de glir over himmelen.
HYSJ: Hver kveld venter fuglekikkere fra hele Europa på at lundefuglene skal komme inn til Runde med dagens fangst.