Med bil gjennom jotunheimen


Det finnes mange veier til Jotunheimen. Tindevegen er den enkleste.

Change the number below so it mathces the number of the omvei you are working on (to make sure the correct location is showed on the Google Map)

14

Hva: Tindevegen.

Hvor: Årdal og Luster kommune. 

Hvorfor: Se Jotunheimen fra bilsetet.

«Nu er jeg staalsat, jeg følger det Bud, der byder i Høiden at vandre!

Mit Lavlandsliv har jeg levet ud; her oppe paa Vidden er Frihed og Gud, Der nede famler de andre.»

Henrik Ibsen, «På Vidderne», 1863 


Ulempen med å bo mellom høye fjell er at sola kommer seint, og går tidlig. Ta Øvre Årdal som et eksempel; det er tidlig ettermiddag, og rett over oss driver bomullsskyene dovent over himmelen. Men i dalbunnen ligger halve industribygda allerede i skyggen. Skal vi ha sol, må vi opp i høyden, og det er opp vi skal.

Vi tar av i rundkjøringen og kjører inn på Storevegen, forbi Peugeot-forhandleren, over broa, forbi Coop Mega, forbi kirkegården og Årdal Bu - og omsorgssenter, og deretter inn på Flotavegen, og da er det bare å legge inn et lavt gir, for nå går det rett til fjells.

Veien sikk-sakker seg opp lia, og for hver sving vinner vi noen høydemeter, og slik fortsetter det opp 11-12 svinger, før veien omsider flater noe ut, men vi skal høyere. Her ligger en gård, der noen hus, en ny gård, og slik holder vi det gående til vi er over tregrensa, men vi skal enda høyere, og snart, snart, er vi utenfor dekningsområdet til både DAB og Telenor, og det er like greit, for det er da det begynner.

Vi er i Jotunheimen.

MONSTERMASTER: Kraftlinjene langs Tindevegen skjemmer inntrykket, men her skal vi huske: Uten master, ingen vei.

Til høyre kan du se Kyrvassnosa, der ligger Austbotntindane, og der Ringstindane, og bortsett fra noen skjemmende monstermaster er det postkortmotiv i alle himmelretninger. Veien snirkler seg høyere og høyere, utsikten blir bedre og bedre, lufta blir skarpere og klarere, og like sør for veiens høyeste punkt på 1350 meter, ligger bomstasjonen. I en mannsalder var den betjent, men nå er det kort som gjelder.

Tindevegen er et resultat av kraftutbygging, og Fortun-Grandfasta-utbyggingen var et svært omstridt prosjekt. Skulle man virkelig tillate kraftutbygging så nær Jotunheimen?

– Vi høgg eit sår like inn i Fjell-Norge, sa Senterpartiets Jon Leirfall, da saken ble debattert i Stortinget i 1960.

OPPHØYET: Man kommer høyt til fjells når man kjører Tindevegen. Høyest punkt ligger 1350 meter over havet.

Utbyggingen ble vedtatt, bulldoserne startet opp, larveføttene gnisset seg innover fjellheimen. Ved hjelp av diesel og dynamitt ble Fortun-Grandfasta-vassdraget temmet, og lagt i rør og tunneler.

Da arbeidet var sluttført, lå en grov anleggsvei som et steinete riss, ja, som et åpent sår gjennom høgfjellet. Lokale krefter presset på for å gjøre veien farbar for biler, og lørdag 1. juli 1972 ble den 32 kilometer lange Tindevegen åpnet.

Bortsett fra en fantastisk natur gjennom Jotunheimen, hva ellers kan de reklamere med? Jo, Tindevegen er den korteste fergefrie veien mellom Bergen og Trondheim.

Med normal avslappet kjøring kan du regne opp mot 45 minutter på overfarten.

Eller du kan parkere bilen underveis, hive på deg en sekk, og bli borte i ukesvis. Og la de andre famle i lavlandet.