Herskapelig på nes


Midt i Mjøsa breier Nes seg flatt utover, og der ligger storslåtte storgårder på rekke og rad. Og vet du hva? Det er bare å svinge innom.

Change the number below so it mathces the number of the omvei you are working on (to make sure the correct location is showed on the Google Map)

17

Hva: Hoel Gård

Hvor: Nes og Helgøya, Ringsaker, Hedmark

Hvorfor: Besøk storgårder, og sov som en baron/baronesse.

«Hæ? Hva er dette? Har jeg kommet til paradis eller?
Hva er dette for en herlighet, og hvordan har jeg havnet i den?
Drømmer jeg eller er jeg våken? Nei, jeg er våken.
Hvor er kona mi, hvor er Jeppe? Alt er forandret, jeg også. Hæ?
Hva er dette for noe? Hva er dette for noe?»

Ludvig Holberg, «Jeppe på Bjerget», 1722 


– Du vet, vestlandsbøndene som kommer hit på besøk, de blir litt irri'terte over plenen vår.

Per Eilif Sandberg har akkurat vinket farvel til en busslast med blide Rotary-medlemmer fra Østfold, og står foran steintrappa som fører opp til den overdådige hovedbygningen til Hoel Gård. Bare det at han står i ro, er nærmest en begivenhet. Han driver ellers hvileløst omkring fra det ene til det andre, om kveldene i jakke, hvitskjorte og sløyfe, om dagen i rød kjeledress.

– Irriterte? Hvorfor det?
– At jorda ikke brukes til grasproduksjon.
– Nettopp. Hvor stor plen har du?
– Tjuefem mål.

Et ertent smil kruser over ansiktet hans. Fem-og-tjue mål?
Det er nærmest et lite småbruk på Vestlandet, det.

Følger du hovedveiene gjennom de østlandske flatbygdene, kan du innimellom skimte dem: Storgårdene. Alleer av bjørk, lind eller lønn drar seg gjennom præriestore kornåkre og opp mot hvitmalte, herskapelige hovedhus. Låver store som fabrikkbygninger, rødmalte og med klokketårn. Nærmest gods, er det, og alt er nymalt, nyklippet og velstelt. Og man lurer på:
Hvem bor der?
Hvordan har de det?

Rundt Mjøsa åpner stadig flere storbønder grindene opp for besøkende. Det er spisesteder, gårdsbutikker, parkanlegg og – om du vil – overnatting. Som på Hoel Gård helt sør på Nes, og Nes er altså denne halvøya midt i Mjøsa. En 1600 meter lang lindeallé fører ned i tunet, og for så vidt forbi, fordi alleen fortsetter like ned til strandkanten, der det er kai for Skibladner.

Historien til disse storgårdene er sjeldent endeløse slektsledd med velstand, harmoni, overflod og høy sigarføring. Nei, her har det vært uår, bekymringer, stormannsgalskap, overinvesteringer, rettssaker, familiestrider og konkurser. Hoel Gård er intet unntak.

Gården nevnes for første gang i Håkon Håkonssons saga, og den gang var gården ytterst på neset krongods. I 1679 overtok familien Hoel gården, og de bodde der i generasjoner, og den mest berømte av dem var stortingsmannen og bondeopprøreren Halvor Hoel. Han var ugift, men hadde tre sønner med to kvinner, og både mødre og sønner bodde sammen med ham på gården. Det var eldste sønn Nils som etter hvert tok over. Han gikk konkurs i 1867.

VERTSKAP: Vigdis og Per Eilif Sandberg tar imot gjester under slagordet herskapelig og jordnært. Legg merke til tversoversløyfa.
STORGÅRD: Det var sunnmøringen og industrigründeren Petter Wessel Wind Kildahl som satte opp den store driftsbygningen med to klokketårn, og båsplass til 100 melkekyr.
STASELIG: Det er den ene staslige stuen etter den andre på Hoel Gård. Her feires bryllup og konfirmasjon.

SOV SOM EN BARON: Alle rommene på Hoel Gård har eget bad, og senger med de mykeste dundyner.

Inn på tunet kom sunnmøringen og industriherren Peter Wessel Wind Kildal, og det var en meget driftig herre. Han hadde bygget seg opp innen industri og eiendom, og kronet det hele med å kjøpe Lilleborg Fabrikker i hovedstaden, som han utviklet til å bli landets ledende i produksjon av såpe og lampeolje. Etter dette oppkjøpet så han seg om etter et standsmessig hjem, og havnet på Nes.

Med stor iver gjøv Peter Wessel Wind Kildal på med gårdsdrift. Han bygget fjøs med to klokketårn, og bås til 100 melkekyr, han utvidet hovedbygningen med ballsal, satte opp meieri, potetmelfabrikk og fikk støpt – og lagt ned – rør som drenerte hele neset.

I 1932 var det også slutt på Kildal-dynastiet, og inn flyttet Sandberg-familien, og det er de som driver i dag. Per Eilif og kona Vigdis er tredje generasjon og tok over i 1989. Det var under de olympiske leker på Lillehammer i 1994 at de skjønte at overnattingsgjester kunne være en gunstig attåtnæring til et uforutsigbart landbruk.

Under slagordet herskapelig og jordnært begynte de i det små med bryllup, bursdager, konfirmasjoner og små konferanser, men så økte det på. I dag har de 68 senger med svulmende dundyner, fordelt på 36 rom, alle med eget bad. Grisehuset har blitt restaurant og gårdsmuseum, og i hovedhuset er det himmelsenger, der både konge og dronning har overnattet.

STANDSMESSIG: Hovedbygningen på Hoel gård er bygget ut i minst tre omganger, og er blitt større for hver gang.

Sør for Nes henger Helgøya som en grønn dråpe. En enveiskjørt stålbro tar deg over sundet, og her er det flere storgårder. Helt i sør finner vi Hovinsholm Gård, og det er her det lovpriste Skafferiet ligger. Den populære caféen er årsaken til at folk fra hele Østlandet valfarter til Helgøya i helgene. I skyggen av frukttrær sitter gjestene i hagen, og venter på at ungdommer i sixpence og forkle skal bringe maten. Og når du har spist deg mett på hjemmebakst eller skinkesmørbrød med pesto laget av brennesle, kan du rusle ned på tunet der det er gårdsbutikk i stallen.

HELGØYA: Skafferiet er blitt et populært reisemål for hele Østlandet. Og ungdommer i sixpence og forkle serverer kaffe og kaker.

Eller du kan sette deg i bilen og kjøre en drøy kilometer vestover, der vi finner Hovelsrud Gård, med en gigantisk låve med glassvinduer, og nedenfor den et gammelrosa hovedhus, og foran der igjen, i skråningen ned mot Mjøsa, ligger hagen. Tilbakeført til slik den var i 1840 med blomster, bærbusker, grønnsaker, fontener og en innhegning med gromfeite økologiske kyllinger.

Når skyggene blir lange, og sola forsvinner bak Kapp, kan du kjøre tilbake til Hoel Gård og be om husrom. Og kanskje du våkner dagen derpå med et:

«Hæ? Hva er dette? Har jeg kommet til paradis eller? Hva er dette for en herlighet,og hvordan har jeg havnet i den?»

LUNSJ I DET GRØNNE: I hagen på Skafferiet serveres kortreist mat, og det som blir omtalt som verdens beste pesto - med brennesler.