MANSHAUSEN


Vil du ta en pause fra turistkjøret i Lofoten? Ta turen over Vestfjorden til Steigen.

Change the number below so it mathces the number of the omvei you are working on (to make sure the correct location is showed on the Google Map)

21

Hva: Manshausen

Hvor: Steigen, Nordland

Hvorfor: Ekslusiv overnatting i prisbelønt arkitektur.

«Om høsten naar Manshausen yrte som en maurtue med arbeidsfolk, om kvelden opplyst, somme tider maaneskin, og hundreder av lanterner, og der saltedes op til 10000 tønder sil. Om vinteren naar der laa saa tæt med baater og fartøier i begge sundene at man næsten kunde gaa fra den ene til den anden og butikken stappende fuld av folk.» 


Det er litt av en biltur ut til det gamle handelsstedet Grøtøy i Steigen. Det begynner så lett, du blinker av fra E6-en, selve hovedpulsåra i Norge, og borer deg gjennom den åtte kilometer lange Steigentunnelen under Veggfjellan, og så er det ut mot havet.

UOPPDAGET: Mens bobilene jager i en endeløs kø i Lofoten, har man veiene for seg selv i Steigen. Enn så lenge.

Først er veien bred med nylagt asfalt og gul midtstripe, men etter at vi har passert avkjørselen til Engeløya, smalner veien, og videre er det sprukkent grått veidekke, det er telehiv og løse kanter, veien følger terrenget, og kaster seg mellom tinder og berg, det er bjørkeskog og velholdte småbruk, det er fraflyttede hus, og der en strand flekket av råtten tang, det er myr, lyng, men vi skal videre, forbi en kirkegård, gjennom Sørskot, og så, omsider, kan du kjøre ned, og parkere, på kaia i Nordskot. Skal du lenger nå, må du ta båt. En gang var dette et pulserende senter med flere tusen fiskere, og skipsanløp. Så døde det.

Men nå ‒ nå kan du kjenne at pulsen har begynt å slå igjen.

Og like der ute ligger den 55 mål store øya Manshausen, der eventyreren Børge Ousland er i ferd med å bygge opp et aldri så lite nordlandsk paradis med internasjonal appell. Arkitekturtidsskrifter fra hele verden har fotografert hans fire hytter som henger over sjøen.

Og dette er bare begynnelsen.

FISKERIBØLGEN: Under Lofotfisket i gamle dager lå båtene så tett at man kunne gå tørrskodd fra Manshausen og over til handelsstedet Grøtøy.

Men la oss ta det fra starten: I 1690 fikk den 34 år gamle Oluf Hartvigsen bygsle tre øyer av sin far, som var sogneprest i Steigen. Det var Manshausen, Naustholmen og Grøtøy, og på sistnevnte ville Oluf Hartvigsen begynne handel, for denne plassen lå så lunt til. Sammen med sin hustru Maren fra Bergen åpnet han en krambod, og det gikk så bra at han til slutt hadde spart opp nok penger til å kjøpe de tre øyene. Det var et godt kjøp, for Grøtøy er den siste før den lumske Vestfjorden.

I 1717 døde Maren. Etter å ha vært enkemann i fem år giftet Oluf Hartvigsen seg på ny med Apollona Schøning. Han var 66 år, hun var 28. De fikk seks barn, og det siste ble født da Oluf var 80 år. Og 90 år gammel døde handelsmannen på Grøtøy. Enken tok tilbake sitt pikenavn, og overførte stedet til sønnen Arent. 

PARADIS: På øya Manshausen har Børge Ousland satt opp sine arkitekturhyllede glasshytter, og tvers over sundet ligger Naustholmen der en annen eventyrer har bygget sitt paradis - Randi Skaug.

Og slik ble eierne på Grøtøy i seks generasjoner hetende Schøning. Når fiskere var på vei mot lofotfisket i jekter og fembøringer, førte en skog av sjømerker dem til Grøtøy. Her kunne de utruste seg til fiske, og her kunne de bli liggende værfaste. For Vestfjorden er et farlig og humørsykt stykke Norge. Ved flo strømmer kolossale mengder vann inn i de mange fjordarmene, og når sjøen ærer, presses vannet ut igjen, og det blir et virvar av uforutsigbare strømmer, og er vinden på sydvest, er det bare å søke en trygg havn.

Grøtøy var et godt sted å ligge, for her var brennevinsutsalg, gjestgiveri, landhandel, post, telegraf, og opptil 1000 mennesker kunne være innlosjert disse stormfulle vinternettene. Grøtøy sydet av liv. Ettersom stormene ute i fjorden kunne herje i flere uker, satte mange fiskere seg i bunnløs gjeld hos familien Schøning. Handelsstedet vokste til å bli Nordlands største.

Øya Manshausen hadde fått sitt navn etter et berg som liknet på et mannehode, mannshau. Dette sprengte Schøning-familien for å få stein til å mure opp en 65 meter lang steinkai. På kaien lot de bygge et tre etasjer høyt pakkhus for å lagre salt, kull, siden sild og tørrfisk. Lageret på Manshausen var den største trebygningen nord for Trondheim.


Så kom de store dampskipene, og skipsleia inn til Grøtøy ble for grunn og trang. Og da motoriseringen av fiskeflåten skjøt fart, ble rutene fiskerne hadde fulgt i århundrer, endret. Grøtøy havnet i bakevja. Etter første verdenskrig falt verdensmarkedet for fisk, og i 1923 var det konkurs.

De staselige boligene ble revet, andre hus ble flyttet. Forfallet begynte.

Nå har handelsstedet altså fått nytt liv. På Grøtøy er Villa Haugen gjenoppbygd etter de originale arkitekttegningene, og er blitt et eksklusivt boutique-hotell. På Naustholmen har Randi Skaug, Norges første kvinne på Mount Everest, bygget sitt paradis der hun tilbyr reisende padling, yoga, fjellturer og klatring. Og så er det Manshausen. På grunnmurene av det gamle pakkhuset har Børge Ousland ført opp sine moderne hytter i glass og lerk.

Han har murt opp en badedam, bygget sauna og badestamp. I den gamle «Bødtkerboligen» fra 1800-tallet er det storkjøkken og spisestue, og hele nordveggen er glassfasade med utsikt mot hav og fjell.