BESTE VESTKANT


Og på ein plass der ingen skulle tru at noen kunne drive eit hotell, ligger Villa Norangdal. Med seks eksklusive rom.

Change the number below so it mathces the number of the omvei you are working on (to make sure the correct location is showed on the Google Map)

24

Hva: Villa Norangdal

Hvor: Hellesylt, Møre og Romsdal

Hvorfor: Fordi du fortjener det.

«Jeg var nå i Norangdal, som rettvist er berømmet for sin skjønnhet, og stedet presenterte en komplett kontrast til den karrige dalen jeg hadde lagt bak meg. Det er rikt fruktbart overalt, en overflod av fine trær og enger, briljant grønne. Men det mest oppsiktsvekkende karaktertrekket til Norangdal, er dens fjelllandskap. Her kom jeg over noe helt nytt.»

«The best tour in Norway», E.J Goodman, 1892 


Mobiltelefonen ringer.
– Hallo?
– Ja, hallo, det er Ellen fra Villa Norangdal. Er dere langt unna?
– Skal vi se – et par kilometer ifølge GPS-en.
– Ja, da mister dere snart mobilforbindelsen. Eg ville berre sei at middagen er klar.

UTEN DEKKNING: I røykesalongen i Villa Norangdal har det sittet fjellklatrere, konger og dronninger. I dag er det røykfritt - og mobilfritt.

I ei skål av himmelhøye fjell ligger Villa Norangdal, kringsatt av Kalveskrednipa, Blåfjellet, Fivelstadnibba og Kvitegga, den siste er Sunnmørsalpenes høyeste topp på ett-tusen-sju-hundre-og-sytten meter. Her har det vært hotell siden 1885, da det første ble satt opp med 40 kroner i støtte fra Den norske Turistforening. Det var fjellene, og den trange og ville Norangsdalen som trakk fotturister og fjellklatrere opp dalen.

«The wildest alpine valley I ever saw was not in the Alps, it was Norangsdalen at Sunnmøre», skrev den britiske klatrelegenden William Slingsby.

Og så kom cruisepassasjerene.

Skipene la til kai ved Øye, der det lokale skysslaget fordelte passasjerene på karjolene, og så kjørte de i kortesje opp dalen, med stopp for kaffe, kaker og forfriskninger på Norangdal Hotell. Et nytt skysslag fraktet turistene ned til Hellesylt, der cruiseskipene plukket dem opp, før de seilte inn til Geiranger. Årvisse gjester var dronning Wilhelmina av Nederland, og hennes fetter, keiser Wilhelm av Tyskland.


Siden har det vært en lang og turbulent historie med eierskifter, konkurser, forfall og ...

Alt dette må vi komme tilbake til, for mobilen melder «Ingen tjeneste», vi er framme, og der i døra står Ellen Fivelstad, blid som en sommerdag. Hun tilbyr seg å bære koffertene, men det klarer vi selv. Hun leder oss opp den bratte trappa til andre etasje, så ei ny bratt trapp opp til tredje etasje, og der må vi velge sier hun.

– Hvem vil ha 50-tallet og hvem vil ha 60-tallet?

Litt om trehotell. Det var på midten av 1800-tallet at trehotellene begynte å poppe opp rundt fjordene på Vestlandet. Det var Ullensvang på Lofthus, Kvikne i Balestrand, Walaker i Solvorn, Visnes i Stryn, Alexandra i Loen, Union i Øye og Union i Geiranger og mange, mange flere.

Først var det små hotell med torvtak og spartanske rom som tilbød enkel overnatting og enkel kost. Etter som trafikken økte ble hotellene utvidet, de fikk nye fløyer, de fikk flere etasjer, flere rom, større rom, rom med bad, det ble matsaler, røykesalonger, det kom verandaer og takutstikk med forseggjorte løvsagutskjæringer. Det var den såkalte sveitserstilen, dette, og noen av disse hotellene ble enorme. Hotell Hardanger i Odda var Nord-Europas største trebygning.

Og slik ville nok hotellene fortsatt å vokse, men så kom vendepunktet.
HOTELLVERT: Mens hotelleier Iris Fivelstad er ute på de syv hav, styrer lillesøster Eller hotellet i Norangdal.
NATURSKJØNT: Det gamle hotellet i Norangdal har vært gjennom tøffe tider. Nå blomstrer driften.

Stalheim Hotell, natt til 22.juni 1959: Nattevakten på hotellet gikk en ny runde gjennom korridorene i det gamle trehotellet på kanten av Stalheimskleiva. Det hadde vært en livlig og fuktig fest på rom 215, og nå ville han sjekke igjen. Det var endelig stille. Men luktet det ikke brent? Han gikk inn korridoren, og der så han røyken. Den sivet ut fra 215. Han kjente på døren, ulåst, og rev den opp. Flammene sto mot ham. Nattevakten løp etter brannslokkingsapparatet, men som et vitne fortalte: «Det tok bare 10 minutter før  flammene hadde spredd seg til hele den tørre trebygningen, som flammet opp som en sponhaug.»


Den voldsomme brannen denne lyse sommernatta krevde 25 liv, de fleste amerikanske turister. En komité ble umiddelbart satt ned for å se på brannvern i de gamle trehotellene. Og fire år seinere, i 1963, kom det nye brannforskrifter med krav om automatiserte varslingsanlegg, overrislingsanlegg, redningsveier, branndører, brannstiger, og for mange av hotelleierne ble det for kostbart. Det ene hotellet etter det andre ble lagt ned. Noen ble revet, flere ble stående gjallende tomme.

TIDSREISE: Villa Norangdal har bare seks rom, som alle er innredet med originale møbler fra ulike tiår.

Noen hadde kapital nok. Union i Geiranger ble revet og bygget opp i mur. Kvikne i Balestrand bygget en betongkoloss bak hotellet, og Walaker i Solvorn fikk en lang øy i mur. Og da er vi tilbake til hotellet i Norangdal.

– Her ble det stående tomt, forteller Ellen Fivelstad. Hun har satt seg ned ved bordet i matsalen. Det var hennes tippoldefar som bygget det første hotellet i 1885, og det var i familien til etter krigen. Da ble det solgt. Og etter at de nye brannforskriftene kom, ble det solgt på ny.

– I 1965 ble det kjøpt av en brukthandler, og han tømte det for alt innbo. Deretter ble det solgt nok en gang, og den nye eieren belånte det, og gikk konkurs. Bygningen ble overtatt av en bank på Østlandet. Da var det en falleferdig rønne av et kråkeslott, og banken forsøkte å kvitte seg med det tidlig på 90-tallet. De fikk et skambud på 1000 kroner, som ble avslått.

Det er nå Iris Fivelstad kommer inn i denne historien, og hun er altså den sju år eldre søsteren til Ellen. Etter videregående begynte hun å jobbe som resepsjonist på cruisebåter, og da Iris var 21 år, fikk hun høre at hotellet var lagt ut for tvangssalg. Hun ringte banken, la inn et bud, og overtok hotellet for 20.000 kroner.

ROMFRED: Hotellet ble overtatt for 20.000 kroner, og er pusset opp for millioner.

– Av 48 vinduer var 36 knust, men det var kanskje det som reddet hotellet. For vinden hadde blåst tvers gjennom, det var verken råte eller mugg, forteller Ellen.

Den nye eieren hadde ikke riktig tid til å drifte et hotell, for Iris hadde søkt Sjøkrigsskolen.

– Planen hennes var å ta pliktårene i marinen, for deretter å drive hotellet. Men nå – 20 år etter – er hun fremdeles i marinen, og akkurat nå i kveld er hun på NATO-øvelse ved Island. Og som funfact kan jeg nevne at fra 1. januar 2018 blir Iris første kvinnelige skipssjef på en fregatt, sier Ellen.

Derfor er det Ellen som har tatt imot gjestene de siste åtte årene. Men det er Iris som er sjef, og det er hun som har hatt ansvaret for oppussingen. Først fikk hun satt inn nye vinduer, deretter ble veggene isolert, bordkledningen ble skiftet, hotellet fikk nytt tak, og da alt det eksteriørmessige var ferdig, var det tid for interiør.

– Og siden hun har vært to år på ubåt, er det to ting som er viktig for henne: Gode senger og store bad. Hun begynner å lese interiørblad, og ser at det er noen møbelklassikere fra Sunnmøre som går igjen. Og får ideen om å innrede rommene fra ulike tiår.

Og slik står det lille hotellet i dag med sine seks rom: 1900 er i jugendstil med originale kurvstoler designet av møbelpioneren P.I. Langlo fra Stranda, 1920 er et feminint rom inspirert av Coco Chanel og Nora Gulbrandsen, 1930 er et maskulint rom med svart panter og svart badekar inspirert av en japansk prins som kom forbi på 30-tallet, 1950 er husmorrommet og 1960 er Marilyn Monroe og plast, og så er 1970 med original Stressless fra Ekornes og hekla dodukkeskjuler.

I dag er det gjennom internett at turistene finner veien til Norangdal. Og hotellets gjester er begeistret, eller som denne gjesten konkluderer:

«Eieren har gjort hotellet om til en fantastisk reise i tid og rom. Hotellet har kun seks rom, men det er seks fantastiske rom hvorav 5 har store gode bad. Og med fantastisk utsikt nedover eller blir det oppover Norangdalen så er oppholdet beseglet. Love it!!»

Og – kan vi legge til – velsignet fri for mobildekning.

ROM MED BAD: Hotelleieren har tjenestegjort på ubåt, og satte to krav under oppussingen: Gode senger og store bad.